Innlegg 5: LIVET PÅ UNGDOMSSKOLEN

Jeg husker godt når jeg skulle begynne på ungdomsskolen. Det var spennende det! Jeg var ikke så heldig at jeg skulle bytte skole fordi jeg gikk allerede på en kombinert barn og ungdomsskole, men vi skulle få en del nye klassekammerater som kom fra to andre nærliggende skoler, i tillegg skulle vi bli to parallelle klasser, så klassen fra barneskolen skulle deles i to. Vi fikk nye lærere og skulle velge hvilket fremmedspråk vi ville ha og vi skulle begynne å få karakterer. Ikke i min villeste fantasi kunne jeg tenke meg at jeg skulle bli lærer og en gang sitte og skrive om dette. Skolen var i stor grad bare pyton og tanken på å bli lærer var noe vi bare lo av. Att noen ville!!?

Etter halvannet år på lærerhøgskolen har jeg helt andre følelser for yrket enn jeg hadde på når jeg selv gikk på ungdomsskolen. I løpet av dette halvannet året føler jeg at jeg har hatt mye fokus på trinnene opp til og med 7. trinn. Første året i praksis var jeg på 7. trinn, noe som jeg likte veldig godt. Det var spennende å være der på våren når de begynte å bli klare for og forberede seg til ungdomsskolen. Jeg kjente meg godt igjen i problemstillinger som ble tatt opp på klassemøtene. Som foreksempel om de skulle beholde den samme klassen når de begynte på ungdomsskolen eller om de skulle dele klassen? Derfor syns jeg at det i dette innlegget var spennende å se på ungdomsskoleelevene og hvordan det er å være lærer på ungdomstrinnet.

Hva er ungdomsskolen?
Ungdomsskolen i Norge ble innført i løpet av 1960 og 1970-tallet og gjaldt fra 7. til 9. klasse. Skolen var opprinnelig linjedelt etter faglig fordypning. Wikipedia.no

I følge nettstedet wikipedia er ungdomsskole i Norge en betegnelse på skole for elver fra 8. til 10. trinn. Før vi fikk innføring av tiårig grunnskole var ungdomsskolen fra 7. til 9. klasse. Ungdomsskolen utgjør ungdomsstrinnet i den obligatoriske grunnskolen. Normalt begynner elevene på ungdomsskolen det året de fyller 13 år og avslutter skolen det året de fyller 16. Midt i den kaotiske pubertetsperioden for mange unge.

På ungdomsskolen er det en del forandringer fra barneskolen. I motsetning til barneskolen, begynner elevene på ungdomsskolen med karakterer. De må også velge et fremmedspråk som valgfag, som tysk, fransk eller spansk. Wikipedia.no


Karakterer
På ungdomsskolen skal eleven for første gang bli vurdert ved hjelp av en karakterskala. Det har vært mye diskuter om karakterer er den rette måten å vurdere elevene på, men slik er det per dags dato.

Bruken av karakterer i grunnskolen er hjelmet i opplæringsloven. Grunnlaget for karakterfastsettelse i ungdomsskole og i videregående opplæring er en vurdering av elevens kompetanse ut fra de kompetansemålene som er satt i læreplanen for det enkelte fag.

På ungdomsskolen opererer vi med tallkarakterer fra 1 til 6 der 6 er det beste. I orden og atferd er det en annerledes skala.

Tallkarakterene har dette innholdet:

Karakteren 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget.
Karakteren 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget.
Karakteren 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget.
Karakteren 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget.
Karakteren 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget.
Karakteren 6 uttrykker at eleven har fremragende kompetanse i faget.

I orden og atferd gis disse karakterene:

God (G). Vanlig god orden og vanlig god atferd
Nokså god (Ng). Klare avvik fra vanlig orden og fra vanlig atferd
Lite god (Lg). I ekstraordinære tilfeller ved store avvik fra vanlig orden og fra vanlig atferd.
Wikipedia.no

Jeg husker godt at det var spennende å få karakterer, men også litt skummelt. Det var alltid skummelt å skulle få tilbake en prøve og det var viktig å skjule karakteren for de andre i klassen. Men likevel ble vi vant med det og da var det ikke så skummelt mer. Da ble det mer en pådriver for å orke å lese på prøven og gå for en høy karakter. Når vi nærmet oss slutten av 10. trinn begynte vi å se alvoret av karakterene når vi skulle begynne på videregående. Da ble det snakk om snitt og hva var kravene for å komme inn på den og den skolen.

Det å være lærer på ungdomsskolen innebærer også å skulle vurdere elever ved hjelp av karakterer. Det mener jeg må være både greit i noen fag og sikkert ganske vanskelig i noen andre fag. I fag som for eksempel matematikk der svarene i stor grad er rette eller gale og vi kan operere med poeng av rette og gale svar tror jeg at det er greit med en karakterskala, men derimot i et fag som norsk der eleven skriver skjønnlitterære tekster der det i hovedsak kanskje ikke er ett svar som er mer rett enn ett annet tror jeg at det kan være litt vanskelig. Men betydningen bak hver karakter kan være med å hjelpe oss med å sette riktig karakter, se karakterskala lenger oppe.

Kompetansemålene i læreplanen (Kunnskapsløftet) er der for å vise oss hva elevene skal ha av faglig kompetanse etter gitte trinn. Vi finner kompetansemål etter 2. trinn, 4. trinn, 7. trinn, 10. trinn og vg1, vg2, vg3 på videregående skole.

Puberteten – ”å finne seg sjæl”
Puberteten er og noe som virker i stor grad inn på unge. Pubertet og ungdomstiden er en tid med stor utvikling, mange utfordringer og mange nye tanker. I løpet av denne tida skal en gå fra å være barn til å bli en selvstendig voksen. På veien skal en finne ut hvem en er og hva som er din identitet.

Når man kommer godt i gang med puberteten er det vanlig at man utvikler bedre evne til abstrakt tenkning. Det betyr at vi klarer å tenke hypotetisk om fremtiden og tenke oss flere mulige utfall i en sak. Det er vanlig at man blir flinkere til å uttrykke seg, at man identifisere seg med andre ungdommer, og at man gjerne begynner å interessere seg for religion, politikk og lignende. Underveis i puberteten har vi kroppen full av hormoner som kan føre til humørsvinginger og sinneutbrudd. Men får heldigvis tilbake kontrollen etter hvert. I puberteten er det også vanlig å utfordre autoritære personer som foreldre. Det vil si kanskje eksperimentere med ting som sigaretter, alkohol og sex. Pasienthandboka.no

Jeg mener at der viktig at elevene får lære omdisse prosessene i kroppen i naturfag og i Kunnskapsløftet under kompetansemål etter 10. klasse at elevene skal kunne beskrive hvordan hormoner er med på å styre ulike prosesser i kroppen. jeg mener at det er viktig at elevene er klar over dette. (udir.no)


I denne perioden husker jeg selv at jeg ble veldig lett påvirket av alt rundt meg. Det var i stor grad for meg vennene mine som påvirket meg mest. Det var innen klær, sko, sminke osv. Jeg ble så klart også påvirket av reklame og kjendiser. Jeg var i denne tiden ikke spesielt stolt over foreldrene mine og det var flaut å gå på butikken dersom mamma hadde på seg en bukse som i mine øyne var stygg eller at pappa kjøret meg til skolen i den stygge bilen. (Vi hadde en pick-up).

Denne tida var også spennende når det gjaldt kjærligheten. Det var på denne tida vi hang å så på de guttene som var ett eller to år elder og det var i denne tida vi fikk de første kjærestene.


Å være lærer på ungdomsskolen
Det å være lærer på ungdomsskolen tror jeg må være ganske spennende, men også ganske utfordrende. På barneskolen er læreren liksom helten, men jeg har inntrykket a at når du jobber på ungdomsskolen må du gjøre en stor innsats for å få en god kontakt med elevene, noe som jeg syns er viktig. Det er viktig at elevene for tillitt til deg og stoler på deg som lærere og at de kan komme til deg dersom de har et problem og vil snakke om det. du som lærer må være imøtekommende.

Som nevnt ovenfor er det i puberteten vanlig at en utfordrer autoriteter. Dette kan være en av utfordringene ved å være lærer på ungdomstrinnet. Det at eleven her vil finne ut hva du tåler og hvor grensene dine går er ganske vanlig på alle trinn men jeg vil tro at det er ganske vanlig på ungdomsskolen. Hvor mye kan vi bråke før hun klikker?

Imsen sier i boka Elevens verden at oppdragelse er det vi gjør når vi former barn og unge til samfunnsmennesker noe som jeg syns er en viktig oppgave som lærer på ungdomsskolen. I de tidlige årene av livet er oppdragelsen lagt til foreldrene, men når barna begynner på skolen skal skolen være med å være ”hjemmets forlengede arm”. Vi skal på ungdomsskolen forberede elevene på en videregående utdanning. De skal begynne å velge hva de vil gjøre videre i livet og mange velger allerede etter ungdomsskolen hvilke yrke de vil jobbe med.

Sosialisering er et videre begrep innen oppdragelse, det er ikke all påvirkning som foreldrene eller skolen kan styre. Hva med venner, idoler og reklame. Dette er alle ting som påvirker unge i stor grad. Ungdomsalderen, da løsrivelsen fra foreldrene begynner, er kanskje den perioden da tilknytningen til jevnaldrende har mest å si – både på godt og vondt. (Imsen s. 52)

Jeg mener det da er viktig at læreren er flink til å observere elevene sine siden læreren er den personen som oftest ser barna i samspill med venner. Det å kunne gi foreldrene tilbakemelding dersom det er noe som du reagerer på og som er slik det ikke bør være er viktig.

KONKLUSJON

Som lærer på ungdomsskolen bør vi altså som lærere ha en god dialog med elevene våre både når det gjelder faglig og og som en god støtte. Vi må være gode til å gi elevene de karakterene som de fortener, men vi må huske å begrunne de karakterene de får. Vi må kunne sette oss inn i det som elevene opplever og vi må informere elevene om det som skjer med kroppen i denne perioden. Jeg mener og at det er viktig at vi som lærere på ungdomskolen setter oss inn i det som opptar eleven i den perioden.


KILDER:

Elevens verden, innføring i pedagogisk psykologi ; Gunn Imsen; Universitetsforlaget 2005.

http://no.wikipedia.org/wiki/Ungdomsskole (lest 29.11.08)

http://no.wikipedia.org/wiki/Karaktersystemer_i_Norge#Ungdomsskole_og_videreg.C3.A5ende_oppl.C3.A6ring29.11.08 (lest 29.11.08)

http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=22618 (lest 29.11.08)

http://udir.no/templates/udir/TM_Læreplan.aspx?id=2100&laereplanid=117461&visning=5 (lest 29.11.08)

Innlegg 4: NY ELEV I KLASSEN - DEN FLERKULTURELLE SKOLEN

Det er 381 000 innvandrere i Norge, og 79 000 personer norskfødte med innvandrerforeldre. Til sammen utgjør disse to gruppene 9,7 prosent av befolkningen. ssb.no

FLERKULTURELT SAMFUNN
Ut fra disse tallene fra statistisk sentralbyrå er det lett å slå fast at det norske samfunnet i dag i stor grad er flerkulturell, noen plasser mer enn andre. I følge statistisk sentralbyrå er de fleste innvandrerne fra Polen, Sverige, Irak og Danmark. Både Sverige og Danmark er land som ligger oss nære og jeg tenker nødvendigvis ikke at svenskene og danskene i dei Norge gjør samfunnet flerkulturell av den grunn av at kulturen er veldig lik i Norge, Danmark og Sverige. Når jeg tenker på Polen og innvandring fra Polen tenker eg på arbeidskraft.


På noen tiår har Norge utviklet seg til et samfunn som preges av kulturelt og språklig mangfold, noe som på gjennomgripende måte har forandret forutsetningene for skolen. Av de rundt 620 000 grunnskoleelevene i Norge hadde minst 40000 et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk eller dansk i 2002. Med språklige minoriteter i klassen. (Elisabeth Selj og Else Ryen)


Det vi i hører mest om er innvandring fra muslimske land, inkludert Irak.


Når det norske samfunnet er så flerkulturelt vil det også så klart gjøre den norske skolen i stor grad flerkulturell.


Islam er den nest største religionen i Norge (Wikipedia.no).


ISLAM

De muslimske landene har en kultur som er langt fra den vi har i Norge og det er her det er spennende å se på hvordan disse elevene blir integrert i den norske skolen.


Det er spesielt de muslimske barna i den norske skolen jeg vil fokusere på i dette innlegget.


Muslimene har sin egen tro og i den troen har de gitte leveregler. Disse levereglene er ikke alltid like enkle å forstå for oss kristne nordmenn derfor er det viktig at lærere som skal undervise og har muslimske elever i sin klasse setter seg en grad inn i den muslimske tro og lære.


Islam har for eksempel spesielle spiseregler som ikke er vant for oss. For eksempel skal ikke muslimene spise svinekjøtt. De har også noen spesielle regler for slakting av dyr og tilbereding av maten. En annen ting som kanskje ikke berører de minste barna, men barn litt lengre oppe i skolesystemet er Ramadan. Ramadan er en av de fem søylene innen islam og er fastemånden. I denne fasten skal det ikke spises eller drikkes mellom soloppgang og solnedgang.


Disse reglene påvirker muslimske barn i et norsk samfunn fra de er ganske små. Allerede i barnehagen ser vi at muslimske barn ikke barna ikke kan spise det samme som de andre barna. Det er ikke like lett for barn på 3 år å forstå at en ikke kan spise de samme pølsene som de andre når de er på tur. Det samme gjelder jo også i barneskolen. Lenger opp i klassetrinnene er barna muligens mer bevist på sin religion og dens regler og kan da lettere forstå dette. Men i disse høgere klassetrinnene kommer vi inn på dette med faste og Ramadan. Hvordan er for eksempel konsentrasjonen til eleven på skolen dersom de ikke spiser eller drikker mellom soloppgang og solnedgang. Er det noe vi som lærere kan gjøre med dette utenom å vise forståelse og bekymring. Sannsynligvis ikke. Da e det viktig at vi har satt oss inn i situasjonen på forhånd slik at vi kan legge til rette for dette.

HVA SIER LÆREPLANEN?
Den generelle delen av læreplanen sier at skolen har fått mange elever fra grupper som i vårt land utgjør språklige og kulturelle minoriteter. Utdanningen må derfor formidle kunnskap om andre kulturer og utnytte de mulighetene til berikelse som minoritetsgrupper og nordmenn med annen kulturell bakgrunn gir. Viten om andre folk gir egne og andres verdier en sjanse til å prøves. Oppfostringen skal motvirke fordommer og diskriminering og fremme gjensidig respekt og toleranse mellom grupper med ulikt levesett. (Udir.no)

HVA SIER OPPLÆRINGSLOVEN?

Religionsopplæring
I opplæringsloven står det i paragraf 2 – 4 at undervisninga i RLE skal bidra til forståelse, respekt og evne til dialog mellom mennesker med ulik oppfatning av tros og livssynspørsmål. Det står også at undervisningen i religion, livssyn og etikk skal presentere ulike verdensreligioner og livssyn på en objektiv, kritisk og pluralistisk måte.

Det er ikke til å skjule at menge sliter med fordommer ovenfor innvandrere og da spesielt muslimer etter 11. September 2001. Dette mye på grunn av medias framstilling av muslimer. Da er det viktig at vi som lærere klarer å framstille muslimer og islam på en annen måte som tar avstand fra fordommer og diskriminering og som lærer elevene respekt og toleranse ovenfor ulike grupper. Det er viktig at muslimske elever og andre elever med minoritetsbakgrunn føler seg velkomne i klassen og ikke føler seg sett rart på eller mobbet for sin tro og kultur. Som oftest er ikke troen noe som de har valgt, men som de har vokst opp med og slik har det alltid vært.

Så med en muslim eller andre elever med en annen tro eller livssyn i den norske skolen er det mye å sette seg inn i for læreren dersom han ikke har gode forkunnskaper på området fra før. Det som og er viktig å sette seg inn i er at siden det norske samfunnet i stor grad er et kristent samfunn og vi derfor feirer jul og påske at det kanskje er behov for fritak fra spesielle aktiviteter som gudstjeneste osv.

Fritak
I følge opplæringsloven paragraf 2-3a skal skolen vise respekt for elever og foreldre sine religiøse og filosofiske overbevisninger og sikre retten til likeverdig opplæring. Elevene skal etter skriftlig melding fra foreldrene få fritak fra de delene av undervisningen ved den enkelte skolen som de ut fra egen religion eller eget livssyn opplever som utøving av en annen religion eller tilslutning til et annet livssyn, eller som de på samme grunnlag opplever som støtende eller krenkende.( Lovdata.no)


Opplæringsloven sier og at det ikke kan kreves fritak fra opplæring om kunnskapsinnholdet i de ulike temaene i læreplanen. Skoleeierene skal hvert år informere elevene og foreldrene til elevene under 15 år om reglene for fritak og om innholdet i opplæringen. Etter fylt 15 år gir elevene selv skriftlig beskjed om fritak. (Lovdata.no)


Det er viktig at dette opprettholdes og at lærer klarer å holde en god dialog med foreldrene til barnet og informerer om rettighetene. Det er ikke sikkert at foreldrene har sett seg inn i dette.

Hvordan blir språket vårt påvirket?
Det som og blir påvirket av det flerkulturelle samfunnet og skolen vår er det norske språket. Det norske språket blir som vi vet preget mye av det engelske språket. Både innenfor import av varer og slang. Der det er en stor andel av innvandrere i samfunnet påvirker også dette språket. Øket innvandring har gitt oss en språkvariasjon med innslag fra alle verdensdeler. I Norge i dag blir det snakket mer enn hundre forskjellige minoritetsspråk. Det har gjort at norsk blir snakket på mange ulike måter rundt om i landet og det er mange miljø der det blir snakket både norsk og et annet språk. Nye ord og uttrykk, og variasjon i uttale og setningsmelodi, gjør språket rikere. Vi har fått utvidet vår horisont og fått nye ord. (Blichfeldt, Heggem og Larsen)

Språkopplæring
I opplæringsloven paragraf 2 – 8 står det at elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til spesiell norskopplæring til de har tilstrekkelig kunnskap til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Om nødvendig har slike elever også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Morsmålsopplæring kan legges til en annen skole enn den eleven til vanlig går på.
For lærere som er vant til å undervise enspråklige majoritetselever i kulturelt homogene grupper, kan det bli en ny utfordring å tilrettelegge undervisningen i språklig og kulturelt heterogene elevgrupper. (Elisabeth Selj og Else Ryen)

Konklusjon
Å ha elever med et annet livssyn og en annen kultur i klassen kan være en utfordring vil jeg tro men likevel veldig positivt. Det er positivt dersom læreren setter seg inn i troen og kulturen på forhånd og elevene blir tatt imot med åpne armer. Det er viktig at elevene føler seg velkomne i den norske skolen. Det er også veldig viktig at læreren klarer å forhindre diskriminereing og fordommer blandt de andre elevene i klassen dersom det ikke er dageligdags å få en ny klassekamerat som er litt "anderledes". jeg vil og tro at det er viktig at det blir holdt en god dialig med forelderen til disse nye elevene slik at de blir trygge på deg som lærere og situasjonen.



KILDER:

http://no.wikipedia.org/wiki/Islam (lest 17.11.08)

http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-002.html#2-3a (lest 17.11.08)

http://www.udir.no/upload/larerplaner/generell_del/generell_del_lareplanen_bm.pdf (lest 17.11.08)

Kontekst 8 – 10 Basisbok; Blichfeldt, Heggem, Larsen, Gyldendal 2006

Med språklige minoriteter i klassen; Elisabeth Selj og Else Ryen, Cappelen 2008



Bilder:

http://www.skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=27908&epslanguage=NO (lest 04.12.08)