Her er loggen over vårt arbeid med et prosjekt i GLSM. Fokuset til oppgaven var begynneropplæringen i matematikk.
Her kommer planen over møtene som vi har hatt i løpet av perioden og refleksjon over egen læring og refleksjon over gruppeprosessen. I tilleg har jeg til slutt lagt ved et sammendrag av oppgaven vår så dere kan få se hva oppgaven vår gikk ut på og hva vi valgte av å fokusere på av teori og vår konklusjon.
MØTEPLAN
10.09.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Problemstilling
24.09.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla, Cathrine og Gunvor.
Problemstilling
26.09.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla, Cathrine, Gry, Birgit og Gunvor.
Problemstilling
29.09.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine
Problemstilling
08.10.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla, Cathrine og Gry.
Problemstilling
09.10.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Plan for videre arbeid
14.10.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Forskning på Skåredalen skole
15.10.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Forskning på Skåredalen skole
15.10.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla, Cathrine og Gry
Møte med gruppen, deretter veiledningsmøte med Gry
16.10.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Gjennomgang av forskning + teori
17.10.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Selvstudium – arbeid med teori på egenhånd
20.10.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Sette sammen teori
21.10.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Selvstudium
22.10.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Møte på HSH, deretter møte med Gunvor på Skåredalen
23.10.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Møte på HSH
28.10.08
Jan Eirik, Camilla og Cathrine. (Elisabeth syk)
Fikse på teori og oppgaven generellt
29.10.08
Elisabeth, Jan Eirik og Cathrine. (Camilla syk)
Skrive drøfting
30.10.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Skrive drøfting, sammendrag og innledning
31.10.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Sette sammen hele oppgaven
REFLEKSJON OVER EGEN LÆRING
Det har vert spennende å jobbe med denne oppgaven og jeg føler at jeg har lært masse som kan komme til nytte videre i min læringsprosess. Jeg føler at jeg har lært mye om Piaget og Vygotskys teorier som har hatt relevans for oppgaven vår og jeg har lært mer om van Hieles nivåer.
Jeg syns det har vert spennende å se på hvordan 5 - 6 åringen bruke begrep knyttet til geometrien siden geometriske former er noe barn kommer bort i ganske tidlig uten å være bevisst på det. Det har og vert spesielt spennende å se på elever som har forskjelligt faglig nivå og hvordan de ordlegger seg. Jeg har og fått godt innsikt i valg av metode og så klart også blitt tryggere i oppgaveskriving.
REFLEKSJON OVER GRUPPEPROSESS
I løpe av denne perioden har det vert sitter jeg igjen med mange gode erfaringer når det kommer til arbeidet på gruppa vår. Vi er en gruppe som jobber godt sammen og har klart å fordelt arbeidet på en god måte gjennom hele periode. Jeg syns også at alle har vert flinke til å ha sin del klar til hvert møte.
Vi har utfylt hver andre godt og holdt faglig fokus gjennom arbeidet, men kunne i verste fall vert flinkere til å holde dette fokuset i lengden.
Mesteparten av arbeidet har vi gjort på høgskolen i Haugesund noe som har passet godt for oss alle. vi har møttes kl 9 til alle møtene våre og jobbet utøver dagen til vi har følt oss ferdige for dagen.
SAMMENDRAG AV OPPGAVEN VÅR
Vi har valgt å finne ut hvilke geometriske former og figurer elever på 1. trinn i barneskolen klarer å gjenkjenne i forskjellige tredimensjonale miljøer. Vi ville også finne ut hvilke begrepsuttrykk elevene bruker for å beskrive disse geometriske formene og figurene. Problemstillingen vår har vært å finne ut hvilke geometriske former og figurer gjenkjenner elevene i forskjellige kontekster utenfor klasserommet, og hvilke begrepsuttrykk bruker elevene for å beskrive disse?
For å belyse det datamaterialet vi har innhentet, har vi valgt følgende teorigrunnlag: Kort presentasjon av seksåringen, Piagets teori om kognitive utvikling og kognitive skjema, Vygotskys sosiokulturelle læringsteori og den proksimale utviklingssonen, Van Hieles nivåer om geometrisk forståelse og til slutt, kort om undersøkelseslandskapet til dansken Ole Skovsmose.
Ut i fra de føringene som var lagt i oppgaveteksten har vi valgt en kvalitativ tilnærming, nærmere bestemt feltundersøkelse med deltagende og åpen observasjon.
Vi har valgt å gjøre en studie på et skjønnsmessig utvalg av elevene vi har hatt i første trinn, der vi skulle se hvor godt elevene gjenkjente geometriske former og figurer og hvilke begrepsuttrykk de brukte for å beskrive disse. Med utgangspunkt i samtalen med praksislærer, fikk vi et visst inntrykk av elevenes forkunnskaper til emnet geometri.
I kunnskapsløftet står det etter andre års trinn at elevene skal kunne: ”kjenne att og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater, og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka”(LK06).
Som konklusjon har vi kommet frem til at elevene gjenkjenner flere todimensjonale former enn tredimensjonale figurer. Elevene legger mest merke til todimensjonale former i et tredimensjonalt miljø. Dersom de ser en tredimensjonal figur, har vi sett tilfeller av at elevene ser bare flaten på denne og bruker et todimensjonalt begrep for å beskrive denne. Elevene gjenkjente følgende todimensjonale geometriske figurer: firkanter, trekanter og sirkler. Og de tredimensjonale figurene de gjenkjente var: kule, kjegle og sylinder.
Datamaterialet viser relativt liten forskjell på de gjenkjenningene som er gjort i de forskjellige kontekstene. Og vi opplever at vi har fått klare svar, med relevans til vår problemstilling. Vi mener derfor at kravene til reliabilitet og validitet er ivaretatt.
fredag 31. oktober 2008
torsdag 23. oktober 2008
Innlegg 3: BARN OG SKILSMISSE
Hvert år opplever 25000 barn at foreldrene flytter fra hverandre. (B. Bratseth, HSH)
I dette innlegget vil jeg fokusrer på hvordan barna har det når de opplever at foreldrene flytter fra hverandre. Jeg har selv opplevd at mine foreldre har flyttet fra hverandre og det er ikke vanskelig å si at det er tøft. Av den grunn er dette innlegget basert mye på mine egne erfaringer.
Hvordan har barna det etter et slikt samlivsbrudd? Påvirker dette elevene sine prestasjoner på skolen, og hva kan vi som jobber med barna hver dag gjøre for barna? Hva kan foreldrene gjøre for at et samlivsbrudd skal bli minst mulig smertefullt for barna?
Det er veldig lite som sier konkret hvordan barna har det etter et samlivsbrudd, men det er og sikkert veldig individuelt fra barn til barn hvordan dette påvirker de. Noen sier at jenter sliter mer enn gutter.
”Når foreldre skilles, medfører det både følelsesmessige og praktiske utfordringer for barna. Likevel har en rekke både norske og utenlandske studier vist at de aller fleste barn av skilte foreldre har det bra og klarer seg godt senere i livet.” helsenytt.no
Jeg mener at av så mange som 25000 barn som opplever at foreldrene flytter fra hverandre, er det bare en liten del av dem vi hører om. Den delen vi hører om er de som sliter mye etter samlivsbruddet. Det er likevel mange som opplever et samlivsbrudd som vi ikke hører om og der det hele skjer i stillhet. Det er ofte disse samlivsbruddene som blir taklet best. I mange tilfeller er et samlivsbrudd til det beste for alle parter. Dersom hverdagen består av endeløse krangler, er et samlivsbrudd ofte til det beste. Da er det at barna endelig får ro hjemme det beste.
”Men det er også dokumentert at det å ha skilte foreldre medfører en liten øket risiko for en rekke tilpasningsproblem både i barndommen og i ungdomsårene, ja til og med i det voksne liv.” helsenytt.no
Jeg mener at om barna sliter etter en skilsmisse har mye å si på hvordan forelderen takler samlivsbruddet. Hvordan de legger det fram for barna og hvordan de samarbeider i etterkant av bruddet. Dersom foreldrene klarer å samarbeide på en god måte skånes barna og det blir et mindre problem. Jeg har selv opplevd skilsmisse hos mine foreldre og kan ærlig si at det å ha foreldre som samarbeider er viktig. Jeg vil si at det påvirker deg dersom foreldrene dine ikke kan samarbeide om hvem som skal ha barna til det og det tidspunktet, hvor skal barna være i julen osv. Det gjør barna utrygge på selve bosituasjonen og jeg mener at det er viktig at barna vet hvor de hører hjemme fordi om mor og far har delt omsorg. Det å være en kasteball er ikke bra for barna. Jeg mener og at det er viktig at mor eller far ikke tar med seg barna og flytter langt vekk etter et samlivsbrudd, dersom det er mulig. Under er samlivsbrudd føler barna at de mister mye og da er det godt å ha vennene sine rundt seg som er holdepunkt. Når barna får være sammen med vennene sine som de er vant med hjelper det til å tenke på noe annet midt oppi det hele.
”Det var først og fremst problemer på skolen. Ungdommene som hadde opplevd skilsmisse rapporterte i større grad enn andre at de var misfornøyd med resultater på prøver, og at de hadde vansker med å forstå undervisningen og konsentrere seg i timene. De rapporterte også mer av småkrangling med medelever og lærere.” helsenytt.no
Det at barna opplever problemer på skolen etter en skilsmisse kan komme av at barna sliter med konsentrasjon etter et samlivsbrudd. De har så mye annet å tenke på. Et annet problem kan være at i forkant av et samlivsbrudd har foreldrene så mye annet å tenke på, som tar mye av den tida som burde vært sett av til å hjelpe barna med for eksempel lekser. I etterkant av en skilsmisse sitter foreldrene ofte igjen som aleneforeldre og det kan det hende at tida ikke strekker til til leksehjelp. Da syns jeg at det er viktig at vi som lærere kan steppe inn og hjelpe der det trengs på skolen. Vi kan ved hjelp av foreldrene sette oss inn i barnas situasjon og legge til rette slik at det skal bli best mulig for foreldre og barn.
For at en skilsmisse skal få minst mulig negativ innvirkning på barna mene jeg at det som er viktigst, er hvordan foreldrene klarer å takle situasjonen.
Disse rådene om en barnevennlig skilsmisse følte eg at traff meg og mine erfaringer veldig bra.
RÅD FOR BARNEVENNLIG SKILSMISSE
Ikke snakk stygt om hverandre.
Vær forsiktig med skjulte meldinger.
Ikke la barna føle de mister noen.
Ta barna på alvor.
Vent med ny kjæreste.
Jobb med den dårlige samvittigheten.
Fortsett å være voksen.
Ikke mist kontakten.
(nrk.no)
Det å fortelle barna at mor og far skal skilles eller flytte fra hverandre kan ikke være lett for foreldrene, men det er i dette tilfellet viktig å være ærlige og informere barna med en gang beslutningen er tatt. Det er og viktig at man ikke stiller den ene forelderen i et dårlig lys. (Helsenytt.no)
Min konklusjon er at det viktigste med en skilsmisse er at barna hele tiden er i fokus og at de ikke glemmes midt oppi det hele. At foreldrene klarer å samarbeide om hvem som skal ha barna når og hvor. Det er også viktig at foreldrene prøver å ikke diskutere samvær med barna seg imellom slik at barna hørere det. Det er og viktig at ikke foreldrene snakker stygt om hverandre slik at barna hører det, eller til barna. Det er og viktig at barnet ikke føler at de mister den ene av foreldrene sine. Ofte er det mor som får hovedomsorgen for barna, men det er viktig at barna også får ha far i livet slik de er vant med.
Når det gjelder skolen mener jeg at læreren bør bli informert om situasjonen i familien slik at læreren kan være med å hjelpe barna gjennom prosessen. De vil si kunne hjelpe litt mer med leksene viss foreldrene i perioden rundt bruddet ikke har tid eller at det er andre ting som gjør at barnet trenger hjelp. Her mener jeg at det er ekstra viktig å lytte til barna og høre hva de har å si og være en god samtalepartner. Ofte kan det være enklere å snakke til en person som ikke er mor eller far i en slik periode.
I dette innlegget vil jeg fokusrer på hvordan barna har det når de opplever at foreldrene flytter fra hverandre. Jeg har selv opplevd at mine foreldre har flyttet fra hverandre og det er ikke vanskelig å si at det er tøft. Av den grunn er dette innlegget basert mye på mine egne erfaringer.
Hvordan har barna det etter et slikt samlivsbrudd? Påvirker dette elevene sine prestasjoner på skolen, og hva kan vi som jobber med barna hver dag gjøre for barna? Hva kan foreldrene gjøre for at et samlivsbrudd skal bli minst mulig smertefullt for barna?
Det er veldig lite som sier konkret hvordan barna har det etter et samlivsbrudd, men det er og sikkert veldig individuelt fra barn til barn hvordan dette påvirker de. Noen sier at jenter sliter mer enn gutter.
”Når foreldre skilles, medfører det både følelsesmessige og praktiske utfordringer for barna. Likevel har en rekke både norske og utenlandske studier vist at de aller fleste barn av skilte foreldre har det bra og klarer seg godt senere i livet.” helsenytt.no
Jeg mener at av så mange som 25000 barn som opplever at foreldrene flytter fra hverandre, er det bare en liten del av dem vi hører om. Den delen vi hører om er de som sliter mye etter samlivsbruddet. Det er likevel mange som opplever et samlivsbrudd som vi ikke hører om og der det hele skjer i stillhet. Det er ofte disse samlivsbruddene som blir taklet best. I mange tilfeller er et samlivsbrudd til det beste for alle parter. Dersom hverdagen består av endeløse krangler, er et samlivsbrudd ofte til det beste. Da er det at barna endelig får ro hjemme det beste.
”Men det er også dokumentert at det å ha skilte foreldre medfører en liten øket risiko for en rekke tilpasningsproblem både i barndommen og i ungdomsårene, ja til og med i det voksne liv.” helsenytt.no
Jeg mener at om barna sliter etter en skilsmisse har mye å si på hvordan forelderen takler samlivsbruddet. Hvordan de legger det fram for barna og hvordan de samarbeider i etterkant av bruddet. Dersom foreldrene klarer å samarbeide på en god måte skånes barna og det blir et mindre problem. Jeg har selv opplevd skilsmisse hos mine foreldre og kan ærlig si at det å ha foreldre som samarbeider er viktig. Jeg vil si at det påvirker deg dersom foreldrene dine ikke kan samarbeide om hvem som skal ha barna til det og det tidspunktet, hvor skal barna være i julen osv. Det gjør barna utrygge på selve bosituasjonen og jeg mener at det er viktig at barna vet hvor de hører hjemme fordi om mor og far har delt omsorg. Det å være en kasteball er ikke bra for barna. Jeg mener og at det er viktig at mor eller far ikke tar med seg barna og flytter langt vekk etter et samlivsbrudd, dersom det er mulig. Under er samlivsbrudd føler barna at de mister mye og da er det godt å ha vennene sine rundt seg som er holdepunkt. Når barna får være sammen med vennene sine som de er vant med hjelper det til å tenke på noe annet midt oppi det hele.
”Det var først og fremst problemer på skolen. Ungdommene som hadde opplevd skilsmisse rapporterte i større grad enn andre at de var misfornøyd med resultater på prøver, og at de hadde vansker med å forstå undervisningen og konsentrere seg i timene. De rapporterte også mer av småkrangling med medelever og lærere.” helsenytt.no
Det at barna opplever problemer på skolen etter en skilsmisse kan komme av at barna sliter med konsentrasjon etter et samlivsbrudd. De har så mye annet å tenke på. Et annet problem kan være at i forkant av et samlivsbrudd har foreldrene så mye annet å tenke på, som tar mye av den tida som burde vært sett av til å hjelpe barna med for eksempel lekser. I etterkant av en skilsmisse sitter foreldrene ofte igjen som aleneforeldre og det kan det hende at tida ikke strekker til til leksehjelp. Da syns jeg at det er viktig at vi som lærere kan steppe inn og hjelpe der det trengs på skolen. Vi kan ved hjelp av foreldrene sette oss inn i barnas situasjon og legge til rette slik at det skal bli best mulig for foreldre og barn.
For at en skilsmisse skal få minst mulig negativ innvirkning på barna mene jeg at det som er viktigst, er hvordan foreldrene klarer å takle situasjonen.
Disse rådene om en barnevennlig skilsmisse følte eg at traff meg og mine erfaringer veldig bra.
RÅD FOR BARNEVENNLIG SKILSMISSE
Ikke snakk stygt om hverandre.
Vær forsiktig med skjulte meldinger.
Ikke la barna føle de mister noen.
Ta barna på alvor.
Vent med ny kjæreste.
Jobb med den dårlige samvittigheten.
Fortsett å være voksen.
Ikke mist kontakten.
(nrk.no)
Det å fortelle barna at mor og far skal skilles eller flytte fra hverandre kan ikke være lett for foreldrene, men det er i dette tilfellet viktig å være ærlige og informere barna med en gang beslutningen er tatt. Det er og viktig at man ikke stiller den ene forelderen i et dårlig lys. (Helsenytt.no)
Jeg mener at det er problemer mellom foreldrene som barn kan være skånet for. Men det er viktig å være så ærlig som mulig.
Det viktigste synes jeg i en skilsmisse der det er involvert barn er at den ene forelderen ikke snakker stygt om den andre slik at barna hører det. Problemene mellom foreldrene er ikke barnas problem og de bør ikke overlempes med disse problemene. Jeg syns og at det er viktig at foreldrene klarer å samarbeide for å bevare freden i barnas nærvær. Det å høre at foreldrene dine snakker stygt om hverandre er helt grusomt. Det tvinger i stor grad barnet til å ta parti med den ene forelderen, noe som ikke er bra.
Jeg mener og at det å vente med en ny kjæreste er viktig. For barn kan det være rart å se foreldrene sine med andre enn den andre av foreldrene. Dersom det er en ny kjæreste som er grunnen til samlivsbruddet bør en skåne barna for dette en stund før de får vite om det. Å fortelle en på 6 år at pappa har fått ny kjæreste rett etter samlivsbruddet kan være rart for barnet.
”Noen foreldre lager gode skilsmisser, andre lager vonde og konfliktfylte skilsmisser. Barn er uten makt og innflytelse og helt avhengig av at foreldrene klarer å ordne opp seg i mellom. De foreldrene som klarer å dempe sine egne konflikter, og å sette barnet i fokus, hjelper barnet til å komme gjennom denne prosessen på en sunn måte, sier professor og forsker Kari Moxnes.” helsenytt.no
Det viktigste synes jeg i en skilsmisse der det er involvert barn er at den ene forelderen ikke snakker stygt om den andre slik at barna hører det. Problemene mellom foreldrene er ikke barnas problem og de bør ikke overlempes med disse problemene. Jeg syns og at det er viktig at foreldrene klarer å samarbeide for å bevare freden i barnas nærvær. Det å høre at foreldrene dine snakker stygt om hverandre er helt grusomt. Det tvinger i stor grad barnet til å ta parti med den ene forelderen, noe som ikke er bra.
Jeg mener og at det å vente med en ny kjæreste er viktig. For barn kan det være rart å se foreldrene sine med andre enn den andre av foreldrene. Dersom det er en ny kjæreste som er grunnen til samlivsbruddet bør en skåne barna for dette en stund før de får vite om det. Å fortelle en på 6 år at pappa har fått ny kjæreste rett etter samlivsbruddet kan være rart for barnet.
”Noen foreldre lager gode skilsmisser, andre lager vonde og konfliktfylte skilsmisser. Barn er uten makt og innflytelse og helt avhengig av at foreldrene klarer å ordne opp seg i mellom. De foreldrene som klarer å dempe sine egne konflikter, og å sette barnet i fokus, hjelper barnet til å komme gjennom denne prosessen på en sunn måte, sier professor og forsker Kari Moxnes.” helsenytt.no
Min konklusjon er at det viktigste med en skilsmisse er at barna hele tiden er i fokus og at de ikke glemmes midt oppi det hele. At foreldrene klarer å samarbeide om hvem som skal ha barna når og hvor. Det er også viktig at foreldrene prøver å ikke diskutere samvær med barna seg imellom slik at barna hørere det. Det er og viktig at ikke foreldrene snakker stygt om hverandre slik at barna hører det, eller til barna. Det er og viktig at barnet ikke føler at de mister den ene av foreldrene sine. Ofte er det mor som får hovedomsorgen for barna, men det er viktig at barna også får ha far i livet slik de er vant med.
Det er altså viktig at foreldrene gjør skilsmissen så rolig og harmonisk for barna som det er mulig.
Når det gjelder skolen mener jeg at læreren bør bli informert om situasjonen i familien slik at læreren kan være med å hjelpe barna gjennom prosessen. De vil si kunne hjelpe litt mer med leksene viss foreldrene i perioden rundt bruddet ikke har tid eller at det er andre ting som gjør at barnet trenger hjelp. Her mener jeg at det er ekstra viktig å lytte til barna og høre hva de har å si og være en god samtalepartner. Ofte kan det være enklere å snakke til en person som ikke er mor eller far i en slik periode.
Kildeliste:
Birigt Bratseth, forelesning i sosialisering og utvikling, HSH 12.11.08.
Bilde:
søndag 12. oktober 2008
Innlegg 2: KOMMUNIKASJON - ALTERNATIV KOMMUNIKASJON
Ordet kommunikasjon kommer fra det latinske ordet communicare som betyr å gjøre felles. Kommunikasjon er en betegnelse på overføring eller utveksling av informasjon mellom personer. (wikipedia.no)
Verbal kommunikasjon er det som blir skrevet og det muntlige ordet. Verbal kommunikasjon kan vi dele i to; enveiskommunikasjon og toveiskommunikasjon. Samtale er en form for toveiskommunikasjon der det er rask tilbakemelding mellom personene. (wikipedia.no)
Ikke alle har evne til å bruke tale som en kommunikasjonsmetode. Da må en finne alternative metoder. Personer med alvorlige utviklingshemminger kan også ha motoriske problemer som gjør at de ikke kan ta i bruk for eksempel tegnspråk. Personer med slike utviklingshemminger har og behov for å kunne være i dialog med andre for ikke å få følelsen av å bli sittende på sidelinjen.
[1]Alternativ kommunikasjon er det som brukes når personen har en annen måte å kommunisere på ansikt – til – ansikt enn tale. Bruk av manuelle tegn (håndtegn), grafiske tegn (pictogrammer, Bliss) og skrift og bilder (tegninger og fotografier) er alternative måter å kommunisere på.
I dette innlegget vil jeg se på fire forskjellig metode som er brukt som alternative kommunikasjonsmetoder. Jeg vil se på ”tegn til tale”, pictogrammer, BLISS og PECS.
Tegn til tale:
I den alternative kommunikasjonsmetoden ”tegn til tale” bruker man både talespråket og manuelle tegn. Tegn til tale kan brukes på forskjellig måter. En metode kan være å ha tegn til alle ordene i en setning, kalt tegnspråknorsk. En annen metode kan være og kun tegnsette de viktigste ordene i en setning. Denne formen for kommunikasjon kalles også ”norsk med tegnstøtte” (dagligdata.no)
I ”tegn til tale” ledsager tegnene talen. Forskjellen mellom tegnspråk og ”og tegn til tale” er også det at ”tegn til tale” knytter tegnene nært til det aktuelle landets talespråk. I ”tegn til tale” kan tegnene også være forskjellige fra landsdel til landsdel. (dagligdata.no)
”Tegn til tale” kan også i mange tilfeller benyttes i sammenheng med grafiske symbolsystemer som pictogrammer eller bliss.
Felles for alle disse variantene er at det er talespråk som er språket, noe som gjør at grammatikk og syntaks er som i norsk talespråk.Tegnene som brukes er i stor grad hentet fra Norsk tegnspråk, men de fleste bruker også andre tegn, blant annet tegn som de har laget selv.
Under er bordverset ”Guttet og jenter” med tegn som symboliserer de viktigste ordene i verset som gutt, jente, sulten, tørst, vente, spise og synge.
BLISS består av 100 enkle, bildelike symboler som kan settes sammen til ord og grammatisk rette setninger. (statped.no)
Verbal kommunikasjon er det som blir skrevet og det muntlige ordet. Verbal kommunikasjon kan vi dele i to; enveiskommunikasjon og toveiskommunikasjon. Samtale er en form for toveiskommunikasjon der det er rask tilbakemelding mellom personene. (wikipedia.no)
Ikke alle har evne til å bruke tale som en kommunikasjonsmetode. Da må en finne alternative metoder. Personer med alvorlige utviklingshemminger kan også ha motoriske problemer som gjør at de ikke kan ta i bruk for eksempel tegnspråk. Personer med slike utviklingshemminger har og behov for å kunne være i dialog med andre for ikke å få følelsen av å bli sittende på sidelinjen.
[1]Alternativ kommunikasjon er det som brukes når personen har en annen måte å kommunisere på ansikt – til – ansikt enn tale. Bruk av manuelle tegn (håndtegn), grafiske tegn (pictogrammer, Bliss) og skrift og bilder (tegninger og fotografier) er alternative måter å kommunisere på.
I dette innlegget vil jeg se på fire forskjellig metode som er brukt som alternative kommunikasjonsmetoder. Jeg vil se på ”tegn til tale”, pictogrammer, BLISS og PECS.
Tegn til tale:
I den alternative kommunikasjonsmetoden ”tegn til tale” bruker man både talespråket og manuelle tegn. Tegn til tale kan brukes på forskjellig måter. En metode kan være å ha tegn til alle ordene i en setning, kalt tegnspråknorsk. En annen metode kan være og kun tegnsette de viktigste ordene i en setning. Denne formen for kommunikasjon kalles også ”norsk med tegnstøtte” (dagligdata.no)
I ”tegn til tale” ledsager tegnene talen. Forskjellen mellom tegnspråk og ”og tegn til tale” er også det at ”tegn til tale” knytter tegnene nært til det aktuelle landets talespråk. I ”tegn til tale” kan tegnene også være forskjellige fra landsdel til landsdel. (dagligdata.no)
”Tegn til tale” kan også i mange tilfeller benyttes i sammenheng med grafiske symbolsystemer som pictogrammer eller bliss.
Felles for alle disse variantene er at det er talespråk som er språket, noe som gjør at grammatikk og syntaks er som i norsk talespråk.Tegnene som brukes er i stor grad hentet fra Norsk tegnspråk, men de fleste bruker også andre tegn, blant annet tegn som de har laget selv.
Under er bordverset ”Guttet og jenter” med tegn som symboliserer de viktigste ordene i verset som gutt, jente, sulten, tørst, vente, spise og synge.
BLISS er en form for alternativ kommunikasjon som støtter og erstatter tale gjennom grafiske symboler. Isteden for bokstaver representeres ord og uttrykk gjennom grafiske symboler. Bliss ble utviklet av Charles K. Bliss som hadde som hensikt å lage et symbolsystem for hele verden. Han ville at det skulle være klart og enkelt. Dette skulle gjøre det mulig å kommunisere og gjøre seg forstått mellom nasjonen. I dag brukes BLISS som et hjelpemiddel for mennesker med talemotoriske vansker.
BLISS består av 100 enkle, bildelike symboler som kan settes sammen til ord og grammatisk rette setninger. (statped.no)
Pictogrammer:
Et pictogram er forenklede og detaljfattige, men ikke så detaljfattige som symbolene til Charles Bliss. De er utformet får å gi tydelig informasjon helst over språkgrensene. Symbolene er grafiske hvite figurer stilt mot en svart bakgrunn. Bildet trer tydelig fram og blir lett og oppfatte også for brukere med problemer med synet.
Disse symbolene er også i likhet med pictogrammene bildelike og lett gjenkjennelige.
Disse symbolene kan brukes både som en erstatning eller i sammenheng med tale. Det kan også kombineres med manuelle tegn. (pictogram.no)
PECS (Picture Exchange Communication System):
[1]Laaberg og Nordøen fra Statped Vest sier at målet med PECS er å lære barnet kommunikasjonsferdigheter som kan anvendes i sosiale sammenhenger, samt i spontan kommunikasjon. PECS fokuserer på barnets spontane kommunikasjon og har utgangspunktet i barnets behov.
PECS er en kommunikasjonsform der en utveksler bilder for å formidle noe til en annen person. Kommunikasjonsformen begynner med en sosial tilnærming og hvordan man kommuniserer. Man skal kartlegge hva barnet liker og det første som læres er spørre og spontant. Man bruker bilder på barnets interesser.
[2]Opplæringen går gjennom 6 faser.
Fase 1: Hvordan kommunisere. Her skal barnet henvende seg til andre ved å spontant gi et bilde.
Fase 2: Avstand og spontanitet. Her skal barnet gå og hente et bilde, oppsøke samtalepartner og gi fra seg bildet.
Fase 3: Diskriminering av bilde. Her skal barnet ønske ting ved å finne tilsvarende bilde ut av flere bilder. For så å gå til samtalepartner og gi bildet fra seg.
Fase 4: Setningsstruktur. Barnet skal be om ønskede ting ved selv å forme en setning på en setningsstripe og lever den til samtalepartner. Ikke krav om at barnet skal tale.
Fase 5: Svare på spørsmål. Og spørre spontant ved hjelp av setningsstripen.
Fase 6: Barnet skal her kunne svare på spørsmål og kunne kommentere spontant ved å bruke setninger.
Fra og med fase 4 skal barnet kunne bruke en setningsstripe der en ved hjelp av ord skal være i stand til å spør om spesifikke ting.
[3]PECS kan være et nyttig system for personer med autisme, men også for andre med store språkvansker. Begrensinger ved bruk av PECS er at det krever en viss motorisk ferdighet og det kan være vanskelig å få til en funksjonell bruk i alle situasjoner.
KONKLUSJON OG EGNE ERFARINGER
Det jeg syns er så fint med disse måtene å kommunisere på er at det er noe som alle kan sette seg inn i. Det er ikke så voldsomt avansert. Jeg har selv sett at tegn til tale er noe som både barn så vel som voksne kan få til. Jeg jobber litt i en barnehage og der har vi brukt en del tegn til tale som komunikasjon for ett av barna. Vi har og innført tegn til tale når vi synger for maten og barna blir veldig engasjert og glemmer aldri å ha med tegna når vi synger bordverset. veldig spennede å se. Vi har og vært borti PECS som en alternativ måte å kommunisere med dette barnet på, men det er fremdeles i startfasen så det blir spennende å se hvordan dette utvikler seg. Men jeg er litt skeptisk til å bytte på disse metodene for mye. Jeg mener at når det først blir jobbet men en slik kommunikasjonsmetode bør den arbeides inn og ikke begynne med noe nytt for den første metoden er innarbeidet Det er også spennede å se om slike alternative kommunikasjonsmetoder virker i praksis.
[1] Forelesning Laaberg og Nordøen, Statped Vest, Sveio 16.09.08
[2] Forelesning Laaberg og Nordøen, Statped Vest, Sveio 16.09.08
[3] Forelesning Laaberg og Nordøen, Statped Vest, Sveio 16.09.08
Kilder:
http://www.dagligdata.no/tegntiltale/index.htm (lest 10.10.08)
http://no.wikipedia.org/wiki/Kommunikasjon#Verbal_og_nonverbal_kommunikasjon (lest 10.10.08)
http://www.dagligdata.no/tegntiltale/index.htm (lest 10.10.08)
http://www.statped.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=36669&epslanguage=NO (lest 10.10.08)
http://www.pictogram.no/ (lest 10.10.08)
http://www.widgit.com/symbols/about_symbols/ideas/ideaslist/first.htm (bilde)
http://www.statped.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=36669&epslanguage=NO (bilde)
http://www.statped.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=38624&epslanguage=NO (bilde)
Forelesning Laaberg og Nordøen, Statped Vest, Sveio 16.09.08
Abonner på:
Innlegg (Atom)
