Logg fra GLSM prosjekt

Her er loggen over vårt arbeid med et prosjekt i GLSM. Fokuset til oppgaven var begynneropplæringen i matematikk.

Her kommer planen over møtene som vi har hatt i løpet av perioden og refleksjon over egen læring og refleksjon over gruppeprosessen. I tilleg har jeg til slutt lagt ved et sammendrag av oppgaven vår så dere kan få se hva oppgaven vår gikk ut på og hva vi valgte av å fokusere på av teori og vår konklusjon.


MØTEPLAN

10.09.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Problemstilling

24.09.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla, Cathrine og Gunvor.
Problemstilling

26.09.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla, Cathrine, Gry, Birgit og Gunvor.
Problemstilling

29.09.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine
Problemstilling

08.10.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla, Cathrine og Gry.
Problemstilling

09.10.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Plan for videre arbeid

14.10.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Forskning på Skåredalen skole

15.10.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Forskning på Skåredalen skole

15.10.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla, Cathrine og Gry
Møte med gruppen, deretter veiledningsmøte med Gry

16.10.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Gjennomgang av forskning + teori

17.10.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Selvstudium – arbeid med teori på egenhånd

20.10.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Sette sammen teori

21.10.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Selvstudium

22.10.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Møte på HSH, deretter møte med Gunvor på Skåredalen

23.10.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Møte på HSH

28.10.08
Jan Eirik, Camilla og Cathrine. (Elisabeth syk)
Fikse på teori og oppgaven generellt

29.10.08
Elisabeth, Jan Eirik og Cathrine. (Camilla syk)
Skrive drøfting

30.10.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Skrive drøfting, sammendrag og innledning

31.10.08
Elisabeth, Jan Eirik, Camilla og Cathrine.
Sette sammen hele oppgaven


REFLEKSJON OVER EGEN LÆRING

Det har vert spennende å jobbe med denne oppgaven og jeg føler at jeg har lært masse som kan komme til nytte videre i min læringsprosess. Jeg føler at jeg har lært mye om Piaget og Vygotskys teorier som har hatt relevans for oppgaven vår og jeg har lært mer om van Hieles nivåer.
Jeg syns det har vert spennende å se på hvordan 5 - 6 åringen bruke begrep knyttet til geometrien siden geometriske former er noe barn kommer bort i ganske tidlig uten å være bevisst på det. Det har og vert spesielt spennende å se på elever som har forskjelligt faglig nivå og hvordan de ordlegger seg. Jeg har og fått godt innsikt i valg av metode og så klart også blitt tryggere i oppgaveskriving.


REFLEKSJON OVER GRUPPEPROSESS

I løpe av denne perioden har det vert sitter jeg igjen med mange gode erfaringer når det kommer til arbeidet på gruppa vår. Vi er en gruppe som jobber godt sammen og har klart å fordelt arbeidet på en god måte gjennom hele periode. Jeg syns også at alle har vert flinke til å ha sin del klar til hvert møte.
Vi har utfylt hver andre godt og holdt faglig fokus gjennom arbeidet, men kunne i verste fall vert flinkere til å holde dette fokuset i lengden.
Mesteparten av arbeidet har vi gjort på høgskolen i Haugesund noe som har passet godt for oss alle. vi har møttes kl 9 til alle møtene våre og jobbet utøver dagen til vi har følt oss ferdige for dagen.

SAMMENDRAG AV OPPGAVEN VÅR

Vi har valgt å finne ut hvilke geometriske former og figurer elever på 1. trinn i barneskolen klarer å gjenkjenne i forskjellige tredimensjonale miljøer. Vi ville også finne ut hvilke begrepsuttrykk elevene bruker for å beskrive disse geometriske formene og figurene. Problemstillingen vår har vært å finne ut hvilke geometriske former og figurer gjenkjenner elevene i forskjellige kontekster utenfor klasserommet, og hvilke begrepsuttrykk bruker elevene for å beskrive disse?

For å belyse det datamaterialet vi har innhentet, har vi valgt følgende teorigrunnlag: Kort presentasjon av seksåringen, Piagets teori om kognitive utvikling og kognitive skjema, Vygotskys sosiokulturelle læringsteori og den proksimale utviklingssonen, Van Hieles nivåer om geometrisk forståelse og til slutt, kort om undersøkelseslandskapet til dansken Ole Skovsmose.

Ut i fra de føringene som var lagt i oppgaveteksten har vi valgt en kvalitativ tilnærming, nærmere bestemt feltundersøkelse med deltagende og åpen observasjon.

Vi har valgt å gjøre en studie på et skjønnsmessig utvalg av elevene vi har hatt i første trinn, der vi skulle se hvor godt elevene gjenkjente geometriske former og figurer og hvilke begrepsuttrykk de brukte for å beskrive disse. Med utgangspunkt i samtalen med praksislærer, fikk vi et visst inntrykk av elevenes forkunnskaper til emnet geometri.

I kunnskapsløftet står det etter andre års trinn at elevene skal kunne: ”kjenne att og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater, og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka”(LK06).

Som konklusjon har vi kommet frem til at elevene gjenkjenner flere todimensjonale former enn tredimensjonale figurer. Elevene legger mest merke til todimensjonale former i et tredimensjonalt miljø. Dersom de ser en tredimensjonal figur, har vi sett tilfeller av at elevene ser bare flaten på denne og bruker et todimensjonalt begrep for å beskrive denne. Elevene gjenkjente følgende todimensjonale geometriske figurer: firkanter, trekanter og sirkler. Og de tredimensjonale figurene de gjenkjente var: kule, kjegle og sylinder.

Datamaterialet viser relativt liten forskjell på de gjenkjenningene som er gjort i de forskjellige kontekstene. Og vi opplever at vi har fått klare svar, med relevans til vår problemstilling. Vi mener derfor at kravene til reliabilitet og validitet er ivaretatt.