Innlegg 2: KOMMUNIKASJON - ALTERNATIV KOMMUNIKASJON

Ordet kommunikasjon kommer fra det latinske ordet communicare som betyr å gjøre felles. Kommunikasjon er en betegnelse på overføring eller utveksling av informasjon mellom personer. (wikipedia.no)

Verbal kommunikasjon er det som blir skrevet og det muntlige ordet. Verbal kommunikasjon kan vi dele i to; enveiskommunikasjon og toveiskommunikasjon. Samtale er en form for toveiskommunikasjon der det er rask tilbakemelding mellom personene. (wikipedia.no)

Ikke alle har evne til å bruke tale som en kommunikasjonsmetode. Da må en finne alternative metoder. Personer med alvorlige utviklingshemminger kan også ha motoriske problemer som gjør at de ikke kan ta i bruk for eksempel tegnspråk. Personer med slike utviklingshemminger har og behov for å kunne være i dialog med andre for ikke å få følelsen av å bli sittende på sidelinjen.

[1]Alternativ kommunikasjon er det som brukes når personen har en annen måte å kommunisere på ansikt – til – ansikt enn tale. Bruk av manuelle tegn (håndtegn), grafiske tegn (pictogrammer, Bliss) og skrift og bilder (tegninger og fotografier) er alternative måter å kommunisere på.

I dette innlegget vil jeg se på fire forskjellig metode som er brukt som alternative kommunikasjonsmetoder. Jeg vil se på ”tegn til tale”, pictogrammer, BLISS og PECS.





Tegn til tale:

I den alternative kommunikasjonsmetoden ”tegn til tale” bruker man både talespråket og manuelle tegn. Tegn til tale kan brukes på forskjellig måter. En metode kan være å ha tegn til alle ordene i en setning, kalt tegnspråknorsk. En annen metode kan være og kun tegnsette de viktigste ordene i en setning. Denne formen for kommunikasjon kalles også ”norsk med tegnstøtte” (dagligdata.no)

I ”tegn til tale” ledsager tegnene talen. Forskjellen mellom tegnspråk og ”og tegn til tale” er også det at ”tegn til tale” knytter tegnene nært til det aktuelle landets talespråk. I ”tegn til tale” kan tegnene også være forskjellige fra landsdel til landsdel. (dagligdata.no)

”Tegn til tale” kan også i mange tilfeller benyttes i sammenheng med grafiske symbolsystemer som pictogrammer eller bliss.

Felles for alle disse variantene er at det er talespråk som er språket, noe som gjør at grammatikk og syntaks er som i norsk talespråk.Tegnene som brukes er i stor grad hentet fra Norsk tegnspråk, men de fleste bruker også andre tegn, blant annet tegn som de har laget selv.

Under er bordverset ”Guttet og jenter” med tegn som symboliserer de viktigste ordene i verset som gutt, jente, sulten, tørst, vente, spise og synge.

[1] Forelesning Laaberg og Nordøen, Statped Vest, Sveio 16.09.08

BLISS:

BLISS er en form for alternativ kommunikasjon som støtter og erstatter tale gjennom grafiske symboler. Isteden for bokstaver representeres ord og uttrykk gjennom grafiske symboler. Bliss ble utviklet av Charles K. Bliss som hadde som hensikt å lage et symbolsystem for hele verden. Han ville at det skulle være klart og enkelt. Dette skulle gjøre det mulig å kommunisere og gjøre seg forstått mellom nasjonen. I dag brukes BLISS som et hjelpemiddel for mennesker med talemotoriske vansker.

BLISS består av 100 enkle, bildelike symboler som kan settes sammen til ord og grammatisk rette setninger. (statped.no)

Pictogrammer:

Et pictogram er forenklede og detaljfattige, men ikke så detaljfattige som symbolene til Charles Bliss. De er utformet får å gi tydelig informasjon helst over språkgrensene. Symbolene er grafiske hvite figurer stilt mot en svart bakgrunn. Bildet trer tydelig fram og blir lett og oppfatte også for brukere med problemer med synet.
Disse symbolene er også i likhet med pictogrammene bildelike og lett gjenkjennelige.
Disse symbolene kan brukes både som en erstatning eller i sammenheng med tale. Det kan også kombineres med manuelle tegn. (pictogram.no)

PECS (Picture Exchange Communication System):

[1]Laaberg og Nordøen fra Statped Vest sier at målet med PECS er å lære barnet kommunikasjonsferdigheter som kan anvendes i sosiale sammenhenger, samt i spontan kommunikasjon. PECS fokuserer på barnets spontane kommunikasjon og har utgangspunktet i barnets behov.

PECS er en kommunikasjonsform der en utveksler bilder for å formidle noe til en annen person. Kommunikasjonsformen begynner med en sosial tilnærming og hvordan man kommuniserer. Man skal kartlegge hva barnet liker og det første som læres er spørre og spontant. Man bruker bilder på barnets interesser.

[2]Opplæringen går gjennom 6 faser.

Fase 1: Hvordan kommunisere. Her skal barnet henvende seg til andre ved å spontant gi et bilde.

Fase 2: Avstand og spontanitet. Her skal barnet gå og hente et bilde, oppsøke samtalepartner og gi fra seg bildet.

Fase 3: Diskriminering av bilde. Her skal barnet ønske ting ved å finne tilsvarende bilde ut av flere bilder. For så å gå til samtalepartner og gi bildet fra seg.

Fase 4: Setningsstruktur. Barnet skal be om ønskede ting ved selv å forme en setning på en setningsstripe og lever den til samtalepartner. Ikke krav om at barnet skal tale.

Fase 5: Svare på spørsmål. Og spørre spontant ved hjelp av setningsstripen.

Fase 6: Barnet skal her kunne svare på spørsmål og kunne kommentere spontant ved å bruke setninger.

Fra og med fase 4 skal barnet kunne bruke en setningsstripe der en ved hjelp av ord skal være i stand til å spør om spesifikke ting.

[3]PECS kan være et nyttig system for personer med autisme, men også for andre med store språkvansker. Begrensinger ved bruk av PECS er at det krever en viss motorisk ferdighet og det kan være vanskelig å få til en funksjonell bruk i alle situasjoner.

KONKLUSJON OG EGNE ERFARINGER

Det jeg syns er så fint med disse måtene å kommunisere på er at det er noe som alle kan sette seg inn i. Det er ikke så voldsomt avansert. Jeg har selv sett at tegn til tale er noe som både barn så vel som voksne kan få til. Jeg jobber litt i en barnehage og der har vi brukt en del tegn til tale som komunikasjon for ett av barna. Vi har og innført tegn til tale når vi synger for maten og barna blir veldig engasjert og glemmer aldri å ha med tegna når vi synger bordverset. veldig spennede å se. Vi har og vært borti PECS som en alternativ måte å kommunisere med dette barnet på, men det er fremdeles i startfasen så det blir spennende å se hvordan dette utvikler seg. Men jeg er litt skeptisk til å bytte på disse metodene for mye. Jeg mener at når det først blir jobbet men en slik kommunikasjonsmetode bør den arbeides inn og ikke begynne med noe nytt for den første metoden er innarbeidet Det er også spennede å se om slike alternative kommunikasjonsmetoder virker i praksis.

[1] Forelesning Laaberg og Nordøen, Statped Vest, Sveio 16.09.08

[2] Forelesning Laaberg og Nordøen, Statped Vest, Sveio 16.09.08

[3] Forelesning Laaberg og Nordøen, Statped Vest, Sveio 16.09.08

Kilder:

http://www.dagligdata.no/tegntiltale/index.htm (lest 10.10.08)

http://no.wikipedia.org/wiki/Kommunikasjon#Verbal_og_nonverbal_kommunikasjon (lest 10.10.08)

http://www.dagligdata.no/tegntiltale/index.htm (lest 10.10.08)

http://www.statped.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=36669&epslanguage=NO (lest 10.10.08)

http://www.pictogram.no/ (lest 10.10.08)

http://www.widgit.com/symbols/about_symbols/ideas/ideaslist/first.htm (bilde)

http://www.statped.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=36669&epslanguage=NO (bilde)

http://www.statped.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=38624&epslanguage=NO (bilde)

Forelesning Laaberg og Nordøen, Statped Vest, Sveio 16.09.08