Innlegg 1: LEK PÅ SKOLEN

Lek er aktivitet tilsynelatende uten et umiddelbart formål utover leken i seg selv. Vanligvis menes barnelek, men begrepet har også en videre betydning. Leker kan utføres alene eller sammen med andre og spiller en viktig rolle i læring og utvikling. (wikipedia. no)

I dette innlegget skal jeg ta utganspunketet i ulike former for lek knyttet opp mot fagene matematikk og norsk i første klasse. Jeg skal også se på de ulike rollene pedagogen kan ha i de ulike lekaktivitetene.
Lek er en viktig del av skoledagen for de minste i skolen. Det kan være å leke med kontruksjonsmateriell, leke butikk eller far og mor, leke felles organiserte regelleker med de andre barna eller klatre i trær i skolegården.

Jeg mener det er viktig at det blir lagt inn lek i skolen fordi det kan være en godt måte å få barna til å ønske å lære, og mange barn kommer rett fra barnehagen til skolebenken og er da vant med lek. Lek trenger ikke bare være fri-lek, men også lek som er organisert av en voksen og har et formål. Lek kan tas inn i alle fag. Mulighetene er mange.

KJENNETEGN VED LEK
I fagartikkelen om lek av Toril Hanssen (høst 2007) tar hun opp ulike ting som kjennetegner lek. Hun skriver at lek skal være indre motivert og barna skal føle spenning og ha en lystfølelse til å leke. Leken skal også være motiverende for barnet og i mange tilfeller sette virkeligheten til side. Virkelighetens krav og normer finnes ikke og barnet tilpasser leken til egne forutsetninger. Barnet bestemmer selv hvordan leken skal være. Barnet har en viss kontroll over leken og er med å velge egen funksjon eller rolle.

I lek er kommunikasjon viktig. Det skal kommuniseres på flere plan. Barnet må skjønne hva som er lek, forstå reglene for samspillet og må kunne delta sammen med andre. Barn må også kunne kommunisere med hverandre for å komme fram til, for eksempel hvem som skal ha de forskjellig rollene i leken.

Som tidligere nevnt kan lekaktiviteter brukes i de fleste fag, på de fleste trinn. Jeg har valgt her å ta utgangspunktet i 1. klasse av den grunn at et er på dette trinnet jeg i år skal ha min praksis.

LEK I NORSKFAGET
I norskafaget skal elevene i følge kompetansemålene i Kunnskapsløftet (udir.no) etter 2. klasse kunne lese store og små trykte bokstaver. I og med at dette er noe elevene skal kunne etter 2. klasse må dette målet deles opp i delmål. De vil være naturlig å velge å fokuserer på de store bokstavene i førsteklasse siden det er disse bokstavene som barna enkles kan skrive med blyanten.

Som en lekaktivitet der elevene til en viss grad har egen kontoll, men som også bør være lærerstyrt, er en konstruksjonslek der elevene ved hjelp av konstruksjonsmateriell som trolldeig, bruker hendene til å lage bokstavene. Dette gjøres etter å ha hatt om en bestemt bokstav i fellesskap.

Trolldeig er enkelt for læreren å forberede i forkant av timen og litt mer spennende for elevene å bruke enn den tradisjonelle plastalinaen. Trolldeig er litt mer holdbar i lengden og kan være dekorativ i klasserommet dersom den males og dekoreres. Trolldeig stekes i stekeovnen og kan etterpå males i fine farger.

Trolldeig:

1 del salt
2 deler hvetemel
1 del vann
1 ss matolje

(aktivioslo.no)

Lek med bruk av slik konstruksjonsmateriell kalles konstruksjonslek. Konstruksjonslek er forklart i fagartikkelen om lek av Toril Hanssen (høst 2007) som eksperimentering med gjenstander. Konstruksjonslek er særlig gjeldende fra 6 til 15 års alderen. Deweys teori «learning by doing» er også gjeldende særlig for Tragetons verkstedspedagogikk. Konstruksjonslek er lek med materiale enten det skjer som fri utfoldelse eller som metode.

I denne konstruksjonsleken der barna skal lage bokstaver av trolldeig er det viktig at pedagogen, læreren, har en indirekte og tilretteleggende rolle. Læreren tilrettelegger for at elevene har tilgang på trolldeig og at det blir funnet tid og rom for denne aktiviteten. Læreren observerer så barna i deres arbeid med å forme bokstavene og griper kun inn dersom det er behov for det. Her er prossesen med å forme bokstavene vel så viktig som det ferdige produktet.

Så vel som i norsk kan lekpreget sktiviteter også brukes i matematikkundrevisningen.

LEK I MATEMATIKKFAGET
I matematikkfaget skal elevene i følge kompetansemålene i Kunnskapsløftet (udir.no) kunne telle til hundre, dele opp og bygge mengder opp til 10 og sette sammen og dele opp tiergrupper etter 2. klasse. Dette kan vi bruke i 1. klasse ved å leke butikk. Når elevene leker butikk får de bruk for å kunne telle, dele opp og gruppere i 10-ere. I og med at dette er 1. klasse kan vi begrense prisen på varene opp til 10 kroner. Elevene får utdelt penger i form av 10-kroninger, 5-kroninger og 1- kroninger. Varene kan elevene ha hatt med hjemmenfra og det kan være for eksempel tomme hermetikkbokser og annen tom embalasje. Elevene eller læreren priser varene og når leken starter kan elevene bytte på å være kasserer.

Denne leken er det vi kaller en rollelek. I følge fagartikkelen om lek av Toril Hanssen (høst 2007) er rollelek en lek der barnet inntar en rolle. Her roller som kasserer eller kunde. Denne leken brukes særlig klart i 6 – 8 års alderen.

I denne lekaktiviteten kan læreren opptre som en iakktaker. Han kan fungere som den voksne som har oversikt over hva som skjer i løpe av leken. Læreren kan støtte leken ved smil og nikk når bana gjør det rett, men en som lærer må også gi elevene lov til å bli oversett i en grad dersom læreren ser at det er ønskelig fra eleven sin side. Det er ikke alltid like «gøy» å føle seg overvåket.

Læreren kan også her fungere som en lekekammerat som er med å sette leken i gang. Læreren kan begynne som kasserer eller han kan begynne å handle av elevene. På denne måten starte leken.

ANDRE FORMER FOR LEK

I fagartikkelen om lek av Toril Hanssen (høst 2007) belyser hun også andre former for lek. Sansemotorisk lek eller funksjonsle er lek som særlig forekommer de to første leveårene. Her finner vi kroppslige utfoldelser. Barna vil finne grense for egen mestring og sammenligne seg med andre barn. De vil her finne ut hva de tørr og hvor langt de kan gå.

Under begrepet regellek finner vi ball-leker, som fotball, håndball osv. Her finner vi også sangleker, selskapsleker og spill. Denne formen for lek er særlig gjeldende for 6 – 15 års alderen.

Det er mange roller en vosken ka ta i leken.

KONKLUSJON

Jeg mener det er viktig at den voksne, om det så er en lærer, assisten eler barnehagetante, ser situasjonen ann i forholdt til leken. Dersom det er en konstruksjonslek som trenger assistanse fra en voksen må den voksne ta rollen som den personen som organiserer leken. Dersom det er en rollelek som å leke butikk må den voksne kanskje ignorere barna litt sånn at de kan få utfolde seg på egenhånd uten å føle seg overvåket. Så klart må en voksen følge med dersom det er snakk om å klarte i trær eller andre utfoldelser i naturen.

Jeg mener at lek er viktig i skolen, så vel som i barnehagen. I barnehagen er det lagt opp til frilek nesten hele dagen, men på skolen mener jeg at leken skal være tilrettelagt på en slik måte at leken får et formål i tillegg til leken selv. Jeg mener at de barna som begynner i 1. klasse i dag er så unge at de har godt av litt lek og i tillegg er lek en fin måte å lære elevene å sammarbeide med hverandre på når de ikke sitter på skolebenken.

KILDER

http://no.wikipedia.org/wiki/Lek (lest 10.09.08)

Fagartikkel om lek v/Toril Hanssen, Høgskolen Stord/Haugesund, høst 2007

http://udir.no/templates/udir/TM_LærePlan.aspx?id=2100&laereplanid=710976&visning=5&sortering=2&kmsid=710981 (lest 10. 09.08)

http://www.aktivioslo.no/trolldeig.php (lest 09.09.08)

Lek (bilde) hentet
http://www.barnemix.no/aktiviteter/oppg1.php (09.09.08)