Innlegg 5: LIVET PÅ UNGDOMSSKOLEN

Jeg husker godt når jeg skulle begynne på ungdomsskolen. Det var spennende det! Jeg var ikke så heldig at jeg skulle bytte skole fordi jeg gikk allerede på en kombinert barn og ungdomsskole, men vi skulle få en del nye klassekammerater som kom fra to andre nærliggende skoler, i tillegg skulle vi bli to parallelle klasser, så klassen fra barneskolen skulle deles i to. Vi fikk nye lærere og skulle velge hvilket fremmedspråk vi ville ha og vi skulle begynne å få karakterer. Ikke i min villeste fantasi kunne jeg tenke meg at jeg skulle bli lærer og en gang sitte og skrive om dette. Skolen var i stor grad bare pyton og tanken på å bli lærer var noe vi bare lo av. Att noen ville!!?

Etter halvannet år på lærerhøgskolen har jeg helt andre følelser for yrket enn jeg hadde på når jeg selv gikk på ungdomsskolen. I løpet av dette halvannet året føler jeg at jeg har hatt mye fokus på trinnene opp til og med 7. trinn. Første året i praksis var jeg på 7. trinn, noe som jeg likte veldig godt. Det var spennende å være der på våren når de begynte å bli klare for og forberede seg til ungdomsskolen. Jeg kjente meg godt igjen i problemstillinger som ble tatt opp på klassemøtene. Som foreksempel om de skulle beholde den samme klassen når de begynte på ungdomsskolen eller om de skulle dele klassen? Derfor syns jeg at det i dette innlegget var spennende å se på ungdomsskoleelevene og hvordan det er å være lærer på ungdomstrinnet.

Hva er ungdomsskolen?
Ungdomsskolen i Norge ble innført i løpet av 1960 og 1970-tallet og gjaldt fra 7. til 9. klasse. Skolen var opprinnelig linjedelt etter faglig fordypning. Wikipedia.no

I følge nettstedet wikipedia er ungdomsskole i Norge en betegnelse på skole for elver fra 8. til 10. trinn. Før vi fikk innføring av tiårig grunnskole var ungdomsskolen fra 7. til 9. klasse. Ungdomsskolen utgjør ungdomsstrinnet i den obligatoriske grunnskolen. Normalt begynner elevene på ungdomsskolen det året de fyller 13 år og avslutter skolen det året de fyller 16. Midt i den kaotiske pubertetsperioden for mange unge.

På ungdomsskolen er det en del forandringer fra barneskolen. I motsetning til barneskolen, begynner elevene på ungdomsskolen med karakterer. De må også velge et fremmedspråk som valgfag, som tysk, fransk eller spansk. Wikipedia.no


Karakterer
På ungdomsskolen skal eleven for første gang bli vurdert ved hjelp av en karakterskala. Det har vært mye diskuter om karakterer er den rette måten å vurdere elevene på, men slik er det per dags dato.

Bruken av karakterer i grunnskolen er hjelmet i opplæringsloven. Grunnlaget for karakterfastsettelse i ungdomsskole og i videregående opplæring er en vurdering av elevens kompetanse ut fra de kompetansemålene som er satt i læreplanen for det enkelte fag.

På ungdomsskolen opererer vi med tallkarakterer fra 1 til 6 der 6 er det beste. I orden og atferd er det en annerledes skala.

Tallkarakterene har dette innholdet:

Karakteren 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget.
Karakteren 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget.
Karakteren 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget.
Karakteren 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget.
Karakteren 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget.
Karakteren 6 uttrykker at eleven har fremragende kompetanse i faget.

I orden og atferd gis disse karakterene:

God (G). Vanlig god orden og vanlig god atferd
Nokså god (Ng). Klare avvik fra vanlig orden og fra vanlig atferd
Lite god (Lg). I ekstraordinære tilfeller ved store avvik fra vanlig orden og fra vanlig atferd.
Wikipedia.no

Jeg husker godt at det var spennende å få karakterer, men også litt skummelt. Det var alltid skummelt å skulle få tilbake en prøve og det var viktig å skjule karakteren for de andre i klassen. Men likevel ble vi vant med det og da var det ikke så skummelt mer. Da ble det mer en pådriver for å orke å lese på prøven og gå for en høy karakter. Når vi nærmet oss slutten av 10. trinn begynte vi å se alvoret av karakterene når vi skulle begynne på videregående. Da ble det snakk om snitt og hva var kravene for å komme inn på den og den skolen.

Det å være lærer på ungdomsskolen innebærer også å skulle vurdere elever ved hjelp av karakterer. Det mener jeg må være både greit i noen fag og sikkert ganske vanskelig i noen andre fag. I fag som for eksempel matematikk der svarene i stor grad er rette eller gale og vi kan operere med poeng av rette og gale svar tror jeg at det er greit med en karakterskala, men derimot i et fag som norsk der eleven skriver skjønnlitterære tekster der det i hovedsak kanskje ikke er ett svar som er mer rett enn ett annet tror jeg at det kan være litt vanskelig. Men betydningen bak hver karakter kan være med å hjelpe oss med å sette riktig karakter, se karakterskala lenger oppe.

Kompetansemålene i læreplanen (Kunnskapsløftet) er der for å vise oss hva elevene skal ha av faglig kompetanse etter gitte trinn. Vi finner kompetansemål etter 2. trinn, 4. trinn, 7. trinn, 10. trinn og vg1, vg2, vg3 på videregående skole.

Puberteten – ”å finne seg sjæl”
Puberteten er og noe som virker i stor grad inn på unge. Pubertet og ungdomstiden er en tid med stor utvikling, mange utfordringer og mange nye tanker. I løpet av denne tida skal en gå fra å være barn til å bli en selvstendig voksen. På veien skal en finne ut hvem en er og hva som er din identitet.

Når man kommer godt i gang med puberteten er det vanlig at man utvikler bedre evne til abstrakt tenkning. Det betyr at vi klarer å tenke hypotetisk om fremtiden og tenke oss flere mulige utfall i en sak. Det er vanlig at man blir flinkere til å uttrykke seg, at man identifisere seg med andre ungdommer, og at man gjerne begynner å interessere seg for religion, politikk og lignende. Underveis i puberteten har vi kroppen full av hormoner som kan føre til humørsvinginger og sinneutbrudd. Men får heldigvis tilbake kontrollen etter hvert. I puberteten er det også vanlig å utfordre autoritære personer som foreldre. Det vil si kanskje eksperimentere med ting som sigaretter, alkohol og sex. Pasienthandboka.no

Jeg mener at der viktig at elevene får lære omdisse prosessene i kroppen i naturfag og i Kunnskapsløftet under kompetansemål etter 10. klasse at elevene skal kunne beskrive hvordan hormoner er med på å styre ulike prosesser i kroppen. jeg mener at det er viktig at elevene er klar over dette. (udir.no)


I denne perioden husker jeg selv at jeg ble veldig lett påvirket av alt rundt meg. Det var i stor grad for meg vennene mine som påvirket meg mest. Det var innen klær, sko, sminke osv. Jeg ble så klart også påvirket av reklame og kjendiser. Jeg var i denne tiden ikke spesielt stolt over foreldrene mine og det var flaut å gå på butikken dersom mamma hadde på seg en bukse som i mine øyne var stygg eller at pappa kjøret meg til skolen i den stygge bilen. (Vi hadde en pick-up).

Denne tida var også spennende når det gjaldt kjærligheten. Det var på denne tida vi hang å så på de guttene som var ett eller to år elder og det var i denne tida vi fikk de første kjærestene.


Å være lærer på ungdomsskolen
Det å være lærer på ungdomsskolen tror jeg må være ganske spennende, men også ganske utfordrende. På barneskolen er læreren liksom helten, men jeg har inntrykket a at når du jobber på ungdomsskolen må du gjøre en stor innsats for å få en god kontakt med elevene, noe som jeg syns er viktig. Det er viktig at elevene for tillitt til deg og stoler på deg som lærere og at de kan komme til deg dersom de har et problem og vil snakke om det. du som lærer må være imøtekommende.

Som nevnt ovenfor er det i puberteten vanlig at en utfordrer autoriteter. Dette kan være en av utfordringene ved å være lærer på ungdomstrinnet. Det at eleven her vil finne ut hva du tåler og hvor grensene dine går er ganske vanlig på alle trinn men jeg vil tro at det er ganske vanlig på ungdomsskolen. Hvor mye kan vi bråke før hun klikker?

Imsen sier i boka Elevens verden at oppdragelse er det vi gjør når vi former barn og unge til samfunnsmennesker noe som jeg syns er en viktig oppgave som lærer på ungdomsskolen. I de tidlige årene av livet er oppdragelsen lagt til foreldrene, men når barna begynner på skolen skal skolen være med å være ”hjemmets forlengede arm”. Vi skal på ungdomsskolen forberede elevene på en videregående utdanning. De skal begynne å velge hva de vil gjøre videre i livet og mange velger allerede etter ungdomsskolen hvilke yrke de vil jobbe med.

Sosialisering er et videre begrep innen oppdragelse, det er ikke all påvirkning som foreldrene eller skolen kan styre. Hva med venner, idoler og reklame. Dette er alle ting som påvirker unge i stor grad. Ungdomsalderen, da løsrivelsen fra foreldrene begynner, er kanskje den perioden da tilknytningen til jevnaldrende har mest å si – både på godt og vondt. (Imsen s. 52)

Jeg mener det da er viktig at læreren er flink til å observere elevene sine siden læreren er den personen som oftest ser barna i samspill med venner. Det å kunne gi foreldrene tilbakemelding dersom det er noe som du reagerer på og som er slik det ikke bør være er viktig.

KONKLUSJON

Som lærer på ungdomsskolen bør vi altså som lærere ha en god dialog med elevene våre både når det gjelder faglig og og som en god støtte. Vi må være gode til å gi elevene de karakterene som de fortener, men vi må huske å begrunne de karakterene de får. Vi må kunne sette oss inn i det som elevene opplever og vi må informere elevene om det som skjer med kroppen i denne perioden. Jeg mener og at det er viktig at vi som lærere på ungdomskolen setter oss inn i det som opptar eleven i den perioden.


KILDER:

Elevens verden, innføring i pedagogisk psykologi ; Gunn Imsen; Universitetsforlaget 2005.

http://no.wikipedia.org/wiki/Ungdomsskole (lest 29.11.08)

http://no.wikipedia.org/wiki/Karaktersystemer_i_Norge#Ungdomsskole_og_videreg.C3.A5ende_oppl.C3.A6ring29.11.08 (lest 29.11.08)

http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=document&documentid=22618 (lest 29.11.08)

http://udir.no/templates/udir/TM_Læreplan.aspx?id=2100&laereplanid=117461&visning=5 (lest 29.11.08)