Innlegg 4: NY ELEV I KLASSEN - DEN FLERKULTURELLE SKOLEN

Det er 381 000 innvandrere i Norge, og 79 000 personer norskfødte med innvandrerforeldre. Til sammen utgjør disse to gruppene 9,7 prosent av befolkningen. ssb.no

FLERKULTURELT SAMFUNN
Ut fra disse tallene fra statistisk sentralbyrå er det lett å slå fast at det norske samfunnet i dag i stor grad er flerkulturell, noen plasser mer enn andre. I følge statistisk sentralbyrå er de fleste innvandrerne fra Polen, Sverige, Irak og Danmark. Både Sverige og Danmark er land som ligger oss nære og jeg tenker nødvendigvis ikke at svenskene og danskene i dei Norge gjør samfunnet flerkulturell av den grunn av at kulturen er veldig lik i Norge, Danmark og Sverige. Når jeg tenker på Polen og innvandring fra Polen tenker eg på arbeidskraft.


På noen tiår har Norge utviklet seg til et samfunn som preges av kulturelt og språklig mangfold, noe som på gjennomgripende måte har forandret forutsetningene for skolen. Av de rundt 620 000 grunnskoleelevene i Norge hadde minst 40000 et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk eller dansk i 2002. Med språklige minoriteter i klassen. (Elisabeth Selj og Else Ryen)


Det vi i hører mest om er innvandring fra muslimske land, inkludert Irak.


Når det norske samfunnet er så flerkulturelt vil det også så klart gjøre den norske skolen i stor grad flerkulturell.


Islam er den nest største religionen i Norge (Wikipedia.no).


ISLAM

De muslimske landene har en kultur som er langt fra den vi har i Norge og det er her det er spennende å se på hvordan disse elevene blir integrert i den norske skolen.


Det er spesielt de muslimske barna i den norske skolen jeg vil fokusere på i dette innlegget.


Muslimene har sin egen tro og i den troen har de gitte leveregler. Disse levereglene er ikke alltid like enkle å forstå for oss kristne nordmenn derfor er det viktig at lærere som skal undervise og har muslimske elever i sin klasse setter seg en grad inn i den muslimske tro og lære.


Islam har for eksempel spesielle spiseregler som ikke er vant for oss. For eksempel skal ikke muslimene spise svinekjøtt. De har også noen spesielle regler for slakting av dyr og tilbereding av maten. En annen ting som kanskje ikke berører de minste barna, men barn litt lengre oppe i skolesystemet er Ramadan. Ramadan er en av de fem søylene innen islam og er fastemånden. I denne fasten skal det ikke spises eller drikkes mellom soloppgang og solnedgang.


Disse reglene påvirker muslimske barn i et norsk samfunn fra de er ganske små. Allerede i barnehagen ser vi at muslimske barn ikke barna ikke kan spise det samme som de andre barna. Det er ikke like lett for barn på 3 år å forstå at en ikke kan spise de samme pølsene som de andre når de er på tur. Det samme gjelder jo også i barneskolen. Lenger opp i klassetrinnene er barna muligens mer bevist på sin religion og dens regler og kan da lettere forstå dette. Men i disse høgere klassetrinnene kommer vi inn på dette med faste og Ramadan. Hvordan er for eksempel konsentrasjonen til eleven på skolen dersom de ikke spiser eller drikker mellom soloppgang og solnedgang. Er det noe vi som lærere kan gjøre med dette utenom å vise forståelse og bekymring. Sannsynligvis ikke. Da e det viktig at vi har satt oss inn i situasjonen på forhånd slik at vi kan legge til rette for dette.

HVA SIER LÆREPLANEN?
Den generelle delen av læreplanen sier at skolen har fått mange elever fra grupper som i vårt land utgjør språklige og kulturelle minoriteter. Utdanningen må derfor formidle kunnskap om andre kulturer og utnytte de mulighetene til berikelse som minoritetsgrupper og nordmenn med annen kulturell bakgrunn gir. Viten om andre folk gir egne og andres verdier en sjanse til å prøves. Oppfostringen skal motvirke fordommer og diskriminering og fremme gjensidig respekt og toleranse mellom grupper med ulikt levesett. (Udir.no)

HVA SIER OPPLÆRINGSLOVEN?

Religionsopplæring
I opplæringsloven står det i paragraf 2 – 4 at undervisninga i RLE skal bidra til forståelse, respekt og evne til dialog mellom mennesker med ulik oppfatning av tros og livssynspørsmål. Det står også at undervisningen i religion, livssyn og etikk skal presentere ulike verdensreligioner og livssyn på en objektiv, kritisk og pluralistisk måte.

Det er ikke til å skjule at menge sliter med fordommer ovenfor innvandrere og da spesielt muslimer etter 11. September 2001. Dette mye på grunn av medias framstilling av muslimer. Da er det viktig at vi som lærere klarer å framstille muslimer og islam på en annen måte som tar avstand fra fordommer og diskriminering og som lærer elevene respekt og toleranse ovenfor ulike grupper. Det er viktig at muslimske elever og andre elever med minoritetsbakgrunn føler seg velkomne i klassen og ikke føler seg sett rart på eller mobbet for sin tro og kultur. Som oftest er ikke troen noe som de har valgt, men som de har vokst opp med og slik har det alltid vært.

Så med en muslim eller andre elever med en annen tro eller livssyn i den norske skolen er det mye å sette seg inn i for læreren dersom han ikke har gode forkunnskaper på området fra før. Det som og er viktig å sette seg inn i er at siden det norske samfunnet i stor grad er et kristent samfunn og vi derfor feirer jul og påske at det kanskje er behov for fritak fra spesielle aktiviteter som gudstjeneste osv.

Fritak
I følge opplæringsloven paragraf 2-3a skal skolen vise respekt for elever og foreldre sine religiøse og filosofiske overbevisninger og sikre retten til likeverdig opplæring. Elevene skal etter skriftlig melding fra foreldrene få fritak fra de delene av undervisningen ved den enkelte skolen som de ut fra egen religion eller eget livssyn opplever som utøving av en annen religion eller tilslutning til et annet livssyn, eller som de på samme grunnlag opplever som støtende eller krenkende.( Lovdata.no)


Opplæringsloven sier og at det ikke kan kreves fritak fra opplæring om kunnskapsinnholdet i de ulike temaene i læreplanen. Skoleeierene skal hvert år informere elevene og foreldrene til elevene under 15 år om reglene for fritak og om innholdet i opplæringen. Etter fylt 15 år gir elevene selv skriftlig beskjed om fritak. (Lovdata.no)


Det er viktig at dette opprettholdes og at lærer klarer å holde en god dialog med foreldrene til barnet og informerer om rettighetene. Det er ikke sikkert at foreldrene har sett seg inn i dette.

Hvordan blir språket vårt påvirket?
Det som og blir påvirket av det flerkulturelle samfunnet og skolen vår er det norske språket. Det norske språket blir som vi vet preget mye av det engelske språket. Både innenfor import av varer og slang. Der det er en stor andel av innvandrere i samfunnet påvirker også dette språket. Øket innvandring har gitt oss en språkvariasjon med innslag fra alle verdensdeler. I Norge i dag blir det snakket mer enn hundre forskjellige minoritetsspråk. Det har gjort at norsk blir snakket på mange ulike måter rundt om i landet og det er mange miljø der det blir snakket både norsk og et annet språk. Nye ord og uttrykk, og variasjon i uttale og setningsmelodi, gjør språket rikere. Vi har fått utvidet vår horisont og fått nye ord. (Blichfeldt, Heggem og Larsen)

Språkopplæring
I opplæringsloven paragraf 2 – 8 står det at elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til spesiell norskopplæring til de har tilstrekkelig kunnskap til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Om nødvendig har slike elever også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Morsmålsopplæring kan legges til en annen skole enn den eleven til vanlig går på.
For lærere som er vant til å undervise enspråklige majoritetselever i kulturelt homogene grupper, kan det bli en ny utfordring å tilrettelegge undervisningen i språklig og kulturelt heterogene elevgrupper. (Elisabeth Selj og Else Ryen)

Konklusjon
Å ha elever med et annet livssyn og en annen kultur i klassen kan være en utfordring vil jeg tro men likevel veldig positivt. Det er positivt dersom læreren setter seg inn i troen og kulturen på forhånd og elevene blir tatt imot med åpne armer. Det er viktig at elevene føler seg velkomne i den norske skolen. Det er også veldig viktig at læreren klarer å forhindre diskriminereing og fordommer blandt de andre elevene i klassen dersom det ikke er dageligdags å få en ny klassekamerat som er litt "anderledes". jeg vil og tro at det er viktig at det blir holdt en god dialig med forelderen til disse nye elevene slik at de blir trygge på deg som lærere og situasjonen.



KILDER:

http://no.wikipedia.org/wiki/Islam (lest 17.11.08)

http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-002.html#2-3a (lest 17.11.08)

http://www.udir.no/upload/larerplaner/generell_del/generell_del_lareplanen_bm.pdf (lest 17.11.08)

Kontekst 8 – 10 Basisbok; Blichfeldt, Heggem, Larsen, Gyldendal 2006

Med språklige minoriteter i klassen; Elisabeth Selj og Else Ryen, Cappelen 2008



Bilder:

http://www.skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=27908&epslanguage=NO (lest 04.12.08)